R.I.P Ruben <3

Søndag 24.02.2013 ble en tøff dag, men allerede dagen før visste vi hva som venta oss. Lille vennen vår slet med stygg hoste og det ble bare verre og verre. Jorunn Fuglevaag kom hit for å være hos Simon og Melina mens Magnus kom for å bli med meg og Ruben ned til dyrlegen. Vi kom ned til dyrlegen kl. 18:30 og da klokka var 18:55 var det over. Han sovna i armene mine etter at han fikk den første sprøyta (muskelavslappende) som gjorde han døsig. Han sovna i armene mine og da han begynte å bli tung la vi han på bordet. Både jeg og Magnus klappa han kjærlig… og da den siste sprøyta ble gitt sov han allerede en dyp dyp søvn. Jeg hadde begge hendene mine på ryggen hans helt til det var over. Jeg både følte og så sjela hans for oppover.. men det kunne jeg jo ikke si til dyrlegen.. men jeg sa høyt: No fær`n Ruben.

Ruben ble nesten 14 år og 7 mnd… han har hatt et godt og rikt liv hos oss. I dag er det to uker siden han døde og det sier vel alt. Jeg var ikke klar for å skrive om dette før nå. Ruben var noe helt spesielt, det gjør vondt i hjertet mitt når jeg tenker på at han er borte. På en annen møte gjør det godt i hjertet mitt å vite at jeg gjorde det riktige. Jeg tok et valg, jeg lot voffen vår få hvile seg. Takk til veterinær Guri Kårvatn for en verdig avslutning for verdens beste hund. Alltid like snill og god, alltid like hengiven og alltid like glad i mat og godbiter 🙂

Ruben 01.08.1998 – 24.02.2013
Hvil i fred gamle venn, vi ses igjen <3

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Nyttårsaften 2011

Da har vi kommet til årets siste dag, litt rart å tenke på at året 2011 snart er historie og hverken Bernhard eller Sam fikk oppleve det året. Ruben henger fortsatt med, han er en skikkelig tøffing som vi elsker masse masse. Mia ble levert tilbake til oppdretter den 20. desember så vi har «bare» to voffser igjen men det var jo det som var meningen også. Ruben og Melina har virkelig funnet tonen hvor Melina ser opp til han som en storebror, det er veldig lærerikt for henne. Hun er utrolig flink til å gå i bånd men det er nok takket være Ruben, hun lærer jo av han 🙂

Melina er en kjempesnill valp og tirsdag fyller hun 3 mnd. Jeg koser meg veldig sammen med hundene mine, de er så herlige. Mamma hilste såvidt på Melina en av de første dagene her hjemme men vi besøkte mamma hjemme i Ringveien den 4. juledag og da fikk hun jo kosa og klappa begge hundene, hun kjenner jo Ruben godt fra før så hun vet at han er snill… men hun ble nok en smule overrasket da Melina la seg ved føttene hennes… 🙂 Koooselig….

Julen har vært riktig så koselig selv om jeg har vært mye alene.. nja neeesten alene… jeg har jo mine firebente to venner.. Jeg har kosa med meg masse god mat, utrolig mye bra filmer på tv samt litt julebesøk.

Da gjenstår det å takke alle som har fulgt meg gjennom året 2011…..
Godt nyttår!
* * * * * * *

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Hundeliv

I går dro jeg til Sel for å hente lille Melina og Mia (Melina’s mamma..) jeg var veeeldig spent på hvordan Ruben og Mia ville oppføre seg sammen.. men det gikk kjempefint. Ruben var selvsagt litt pågående i starten men trakk seg unna da Mia flekka litt et par ganger, hihi…. de fant tonen og de var musestille i baksetet på vei hjem. Lille vennen lå på fanget mitt og sov mesteparten av tiden. Hun pep litt en stund men roa seg da jeg begynte å synge til henne. Hmm koselig.. tenk hun ble rolig og sovna da jeg sang for henne.. lille søøøte vennen.

Utrolig nok gikk det like fint etter å ha kommet trygt hjem, Ruben har jo vært så glad i senga si som Simon kjøpte til han for ca 2 mnd siden men det er akkurat som han skjønner at Mia og Melina trenger den nå.. det hersker et helt unikt samhold mellom de tre hundene. Jeg trodde ikke slikt var mulig men.. Jeg løfta Mia oppi valpegården og hun gjorde fra seg..da var det enkelt å sette Melina oppi sammen med moren for da forstod hun at hun skulle gjøre fra seg.. veldig bra, flinkeflinke jenta. Det merkelige var at Ruben pep litt for han ville oppi valpegården han også. Dette er så rørende, det er så godt å se Ruben glad igjen, han har nok savna lillevoffene som døde i fjor men nå er det blitt en liten flokk igjen. Koselig, jeg er så lykkelig nå.. jeg har savna det å ha flere hunder i huset. Det har selvsagt blitt en del «ulykker» i dag men Melina har vært flink for hun har gjort fra seg ute et par ganger.. men i morgen skal vi være flinkere. YES… Gikk tur med Ruben og Mia med det «tvillingbåndet» som Ruben aldri kunne gå i sammen med Bernhard.. Ruben var tyngre og sterkere så det var umulig… men Mia og Ruben er ganske jevne, vaffal såpass at de kan gå pent sammen. I skrivende stund sover alle hundene etter en koselig dag med lek både inne og ute, besøk av naboen, hilsing på nye venner, kjøretur og sist men ikke minst… litt gryterett å kose seg med.. Ruben og Mia fikk litt gryterett med ris og du verden så fornøyde søtnoser… Ruben har vært slank som en sylfide hele livet så han kan spise temmelig mye mat og likevel holde vekten, slik er det ikke med Sheltier så jaa.. Mia er litt stor men det trimmer vi ned.. Det blir mer liv og røre, små og litt lengre turer (alt ettersom hva slags føre det blir framover..)

Dagen i dag begynte litt rart.. jeg våkna kl 9:30 og det var helt stille i huset, jeg hørte ikke et pip….. Ruben fikk sin faste soveplass inne hos meg etter at Bernhard døde den 28.12.2010… han ligger på et pledd på gulvet foran sengen min.. av og til hopper han oppi senga… kooooselig… Han har selvsagt sin plass der så lenge vi har han. Mia og Melina har fått et digert hundebur med liten valpegård rundt. Burdøra er selvsagt åpen og i morgen skal jeg sette på to vegger til slik at de får litt større tumleplass før jeg våkner til liv..

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Novembergleder

Veeel, nå er det bare 7 dager igjen til jeg skal hente valpen min.. ei nyyydelig tispe som allerede har fått navnet Melina. Jeg fikk den store ære å navngi valpekullet som kom til vår verden mandag 3. oktober, det ble to tisper og en hanne. Alle tre i min favorittfarge Blue merle, slik lille sam var. Den stolte mamma ved navn Mia er også Blue merle..og hun blir med på lasset når jeg skal hente lille Melina… så da blir det hundeliv i heimen igjen, vi gleder oss masse masse… Mia er 4 år gammel og jeg tror nok hun vil trives her hos oss, hun er meget spesiell for meg fordi hun var lille Sam’s mamma også…. og han ville ha lignet sin mor hvis han hadde fått leve… Jeg var på besøk hos oppdretterne i slutten av oktober og da fikk jeg treffe Mia og valpene… det var en helt utrooolig opplevelse, valpene var bare 4 uker gamle og herreguuud såå nydelige… det var deilig å kunne få hilse på valpene så ofte jeg ønsket… og jaaaaa det døgnet jeg var hos dem ble det mange turer inne hos Mia og valpene. Det var ikke til å unngå at det var ei lita frøken ved navn Melina som fikk mest oppmerksomhet, hun er jo bare skjønn. Mmmm lille vennen… og det var ekstra kos å se den snille mammaen som stod så tålmodig slik at valpene hennes fikk suge seg gode og mette på melk. Det var et vakkert og rørende syn og jeg slet med å holde tårene tilbake.

Melina er tispe nr. 1 og fikk navnet: Karmell’s Diamond Heart, tispe nr. 2 fikk navnet Karmell’s Dream Princess mens hannvalpen fikk navnet Karmell’s Dragon Fly.
Nå er det meste klart for å få inn to nye familiemedlemmer, det vil bli myyye turgåing og spesielt i starten for Ruben har jo vært alene på hundetronen i snart et år og tilvenning må til. Da er det smart å la hundene få gå masse turer for da blir de slitne og da blir det mindre gnufsing. Da vil jeg få tre glade hunder istedenfor tre som skuler på hverandre…. og det vil jeg jo ikke ha! Jeg er så glad i hunder og jeg har veldig mye kjærlighet å gi, nå er det naturlig nok Ruben som har blitt overøst med kjærlighet men jeg har mer enn nok å gi til de to som snart vil ønskes velkommen.

Heldigvis har jeg temmelig stramt program denne uka, i morgen og onsdag har vi korøving fra 18-22, lørdag er det øvinger fra ca 11 og utover ettermiddagen. Søndag er det øvinger fra ca 11 men sikkert oppmøte tidligere…
Generalprøve… minikonsert hos pensjonistenes julebord kl 16, julegrantenning på kulturplassen kl 17 og konsert kl 18………… etter endt konsert skal scenen ryddes får vi glade men slitne kan dra hjem. Da har jeg resten av kvelden til å hvile samt morgendagen..men så blir det tirsdag…. *glede*

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Høstgleder

Da er høsten her igjen med sine vakre farger, mørke kvelder, magiske fullmåne og alt det der… Jeg elsker høsten så jeg gleder meg over høstmørket og alle fargene i naturen. Høsten betyr glede… selv om forkjølelsen har satt sitt grep om meg. Grr !! Jeg har måtte holdt meg hjemme fra korøving de to siste gangene fordi jeg har følt meg dvask, det har vært «noe» etter meg.. sikkert forkjølelsen som endelig brøt ut i natt etter at jeg tok meg en trimtur langs Hoelsands gater i går kveld. Jaja like greit å få renska alle basseluskene ut av kroppen.

Nå er det bare en uke til valpen vår blir født, vi får velge en av de nøstene som kommer.. og jaaaa jeg gleder meg veeldig. Med tanke på hva som er den beste løsningen for Ruben (som fylte 13 år den 1. august) så tror jeg at valget faller på tispevalp denne gangen.. så da håper jeg det blir en pen tispe i fargen Blue merle. Blue merle er uansett drømmen enten valget faller på hannhund eller tispe.. men vi får se. Først må valpene fødes, Mia har termin neste helg og planen er å kunne bli med under fødselen. Det vil isåfall bli en helt spesiell opplevelse for meg.

Ellers så skal nevøen min gifte seg i slutten av oktober så jeg jobber med å komme meg inn i bunaden men … jeg får ikke plass til puppene i vesten og jeg tror neppe det blir populært å troppe opp med åpen vest.. hehehee… jeg kommer isåfall til å ligne på disse tyroler-damene som serverer øl.. hahahahaa… à’la Edelweiss (sjekk video på youtube…sangen/videoen jeg mener heter: Bring me edelweiss
Det er et pluss om jeg kan bruke Rondastakken jeg fikk etter tante men det ser heller dårlig ut. Nordmørsbunaden in har krympa i skapet så den passer vaffal ikke. Har bestilt en nydelig kjole som jeg fikk i går.. men desverre.. ja det var de jævla puppene igjen da.. halterneck passa ikke meg.. så jeg returnerer kjolen i morgen og vil få en annen modell i neste uke. tror nok den vil passe meg bedre.. jada jeg har tatt mål og jeg bestilte en størrelse mindre som igjen betyr at jeg er pokka nødt til å ta en god del situps, armhevinger etc etc samt gå enda flere turer for at den skal bli fancy på meg.. men det er fremdeles igjen 5 uker så det ordner seg nok. Heldigvis finnes det slike «hold-inn»truser………………… hva skulle man gjort uten slike?

Veel.. jeg ønsker deg en riktig flott høst. Nyt det naturen kan gi deg, fullmånen er et pluss for de som før oppleve den.. mye eller lite rognebær..? Hmm jaaa det vil bli vinter uansett hva vi ønsker oss.. Fyll opp fruktfatet ditt, trakt deilig te, kos deg med gjærbakst og en masse levende lys.. det skal vaffal jeg gjøre… *kose seg*

KLeM Unni *

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Sprek.. jeg??

Dette innleggeet skulle egentlig ha stått under juli men… Simon har ikke oppgradert og jeg vet ikke hvordan jeg skal fikse det.. hmm.. men jaja… whatever det er litt min egen feil også, hadde jeg blogga i juni hadde jeg sett at juni var den siste kategorien som var klar….

Etter at jeg kjøpte meg ordentlige joggesko er ikke turer på asfalten noe problem mer så jeg går og går og går og…. Jeg måtte roe ned litt i starten på juni for jeg fikk så vondt.. men det var fordi jeg ikke hadde skikkelige sko. Må vel prøve å gå inn goretex-skoene også.. I går gikk jeg min første tur fra boken «trimturer i Sunndal» greit nok…det var den letteste turen men ifølge boka skal det være flatt mesteparten av turen.. men vi gikk selvsagt der det var brattest, hihi.. jaja.. jeg hadde en knakende flott tur selv om jeg til tiden var dødssliten og delvis oppspist av mygg! Gunn Eva fikk vel ikke et eneste myggstikk.. veel kanske ett eller to..men myggjævlene elsker jo meg! Jeg hater mygg, jeg fikk ca 30 myggstikk og jaaaa jeg klør meg snart ihjel! Har heldigvis Xylocain som lindrer litt og det er bra Jeg gleder meg allerede til neste tur men da skal jeg dynke meg i myggolje samt ta med en liten vannflaske for tørst ble jeg… Jeg var veeeldig stolt da vi nådde frem til postkassa og kunne skrive i boka, jeg trodde seriøst ikke at jeg skulle greie det men … hehe.. jeg tenkte som så: Pokker heller.. jeg SKAL få tatt bilde og sende til Roger.. hehehe… and I did. Litt rart å tenke på at jeg for 20 år siden var så syk at legene ikke visste om jeg ville overleve eller ei.. men ukrutt forgår ikke så lett, hihi og derfor er det ekstra deilig å bevise for meg selv at jeg klarer dette.. Jeg skal gå meg slank.. neida, jeg er IKKE på slanker’n, jeg vil trimme med ned i vekt. Jeg har hatt komplekser for magen min vaffal de siste 20 årene, den er full av arr og er ikke pen samme faen hva jeg gjør.. men likevel vet jeg at den blir penere hvis den er sånn noenlunde trent. Til høsten begynner jeg med Zumba, gleder meg til det også. Må jo ha noe å gjøre når snø og is kommer, men nå tror jeg at jeg takler gåturer på holka når den tid kommer. Neste sommer kan jeg forhåpentligvis greie flere turer fra trimboka.. men jeg er farlig ivrig nå så det blir uansett flere turer opp til Knutsliøya hvor vi var i går.
Takk til Gunn Eva Horvli for en flott og minnerik tur i går.. KLeM

Middagen er snart ferdig.. har lagd potetball uten å raspe fingrene, hehehehe… glemte å kjøpe røkte kjøttpølser men jeg har bacon og bogskinke som jeg freser i panna.. mmmmm Simon er på Tivoli og derfor benytter jeg sjansen på å lage potetball for han spiser ikke det. Merkelig nok, han har aldri likt det.. hmmm det som er sååå godt… *gleder seg til å spise middag* Veeel, da skal jeg prøve å la være å klø på myggstikkene.. blir vel en liten tur i kveld også.. merkelig nok, jeg er ikke så støl i dag.. men det kan hende det er fordi jeg ikke fikk sove i natt pga at beina mine kjentes ut som de stod i brann, hehe… sovna ikke før ved 05-tiden…. jaja.. det er vel slik det skal være……………

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Glad Unni…

Nå har jeg holdt ut med turgåing i Hoelsand city siden 7. mai og jaa… jeg er kjempefornøyd med egen innsats. Selv om noen dager er slik at jeg nesten må sparke meg selv i rævva for å i det hele tatt gidde å ta den turen.. jeg har faktisk holdt ut. Jeg har gått 1-2 turer hver dag, jeg starta med 15 min og har økt til 20.. regner med at jeg snart kan øke til en halvtime. Har måtte ta det litt roligere noen dager for jeg ble kjempestøl etter å ha trimma en kjempehøy hekk med lånt elektrisk (tung som faen..) hekktrimmer. Fikk senebetennelse i heeele venstre armen fra nakken og helt ut i fingertuppene. Pekefingeren er øm og hoven fortsatt for den ble mest betendt. I dag kunne jeg endelig gå flere turer igjen og ikke bare en tur. Ruben er vel i sjokk, hehe… han er jo ikke vant til å få lange turer hver dag så han er kjempeglad.
Jeg sjekka kolesterolet mitt den 20. mai og fikk resultatet i forrige uke, det var på 6,1 og dermed «innenfor» grensene så jeg ble glad for jeg var en smule pessimist!! Det gode kolesterolet var på 1,1 og det dårlige på 4,1 og det jobber jeg med. Derfor spiser jeg makrell i tomat på skiva samt at vi har begynt å spise mer fisk her i huset. Heldigvis er Simon glad i fisk så det går veldig greit, jeg synes det er bedre å ta grep om kolesterolen nå istedenfor å vente til det er for sent.. Bestefar ble bare 45 år mens pappa og de fleste av hans brødre ble omtrent 55 år. Jeg vil definitivt IKKE ha hverken hjerteproblemer eller diabetes så derfor har jeg lagt om livsstilen min. Jeg er lei av å prøve å gjemme «svineribba» innunder vide klær, mageflesket vises samme faen hvor store og vide klær man har på seg så det hjelper ikke likevel.
«Bivirkningene» er:
– bedre pust.. astmaen er mye mye bedre
– psoriasisen i hodebunnen er jaggu meg borte… utrooolig for jeg hadde blødende sår…
– migrenen er borte (jeg hadde migrene 1-2 ganger i uka)
– hevelsen i leggene har gått ned
– magen har blitt mindre og fastere
– jeg føler meg bedre ..jeg har mer overskudd

Takk til Roger for oppfølging pr telefon… ikke så lett å sluntre unna når man har gode venner som følger opp… og bra er det =))

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Bukser med strikk i livet er djevelens verk..!!

Hmm.. at jeg aldri lærer. Bukser med strikk i livet er livsfarlig og jaa.. garantert djevelens verk. Man merker jo ikke kiloene som kommer på, grr… jeg merka det ikke før det hadde gått en lang stund, plutselig var dongeribuksa mi for trang! Jada jeg VET at jeg satt i sofaen og trøstespiste sjokolade og drakk Cola etter at lillevoffene mine døde og jeg slet veeldig.. både med vonde tanker og dårlig samvittighet men jeg kunne jo ikkeno for at valpen min døde.. ei heller at lille Bernhard døde av alderdom..men trist var det. Som jeg har skrevet tidligere, livet går videre.

Lørdag den 7. mai bestemte jeg meg for å gå tur hver kveld.. jeg sliter med astma og allergi og har hverken helse eller pust til å gå så veldig langt men jeg begynte fra null. Jeg gør et kvarter hver kveld, samme rute og Ruben er happy 🙂 Noen dager har det blitt to turer og i går plaskregna deg men likevel gikk jeg. Jeg merka det allerede etter første turen, pusten min var faktisk bedre og nå ettersom dagene har gått unna (bokstavelig talt, hehe…) merker jeg bedring for hver dag som går. Jeg har faktisk overskudd, psoriasisen i hodebunnen er bedre, jeg reagerer ikke så sterkt på blomsterpollen mer.. det virker som jeg har blitt mer «hardfør» slik at jeg på en måte blir sterkere på alle møter. Det er helt utrolig hva en liten kveldstur gir meg..og jada jeg skal fortsette. En annen av «bivirkningene» er at mageflesket har krympa 🙂 så det er bare glede i heimen. Det eneste jeg skulle ønske var annerledes er at jeg gladeig skulle bytta ut de nedslitte sandalene mine med joggesko men den jævla lilletåa mi tillater meg ikke nye sko.. vaffal ikke før jeg får kyndig hjelp til å finne et skopar som er tilpasset meg. Takk til Roger for all «pushing» mht gåturene.. hadde det ikke vært for deg hadde jeg sittet oppi sofaen og råtna ennå 🙂 ..må bare fortelle dere.. Den første kvelden jeg gikk tur ringte jeg Roger for å fortelle han at jeg viiirkelig hadde tatt steget ut av av sofaheimen og ut på trasketur..jeg pesa som en blåkval og han mente at med slik pesing kunne jeg tatt meg betalt.. à’la sextelefoner.. hahahahaahaa

Jeg slanker meg ikke men jeg har blitt mer bevisst på hva jeg spiser/drikker.. jeg vil komme meg i form, jeg vil bli fastere, jeg vil bli kvitt magen…så om jeg til gjengjeld går ned i vekt er det seff bare et pluss. Jeg kommer fortsatt til å kose meg med en Cola, en sjokoladebit og annet godt.. som sagt.. dette handler ikke om slanking men det å komme seg opp og ut av sofaen. Neh.. nå skal jeg ta med voffen min og gå tur, etterpå en tur i dusjen før jeg drar nedover og handler litt

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Vår :)

Endelig kom v�ren til Sunndal… forrige tirsdag var det sn�storm men dagen etter v�kna jeg til sol og bl� himmel. Gleden var stor og jeg bokstavelig talt hoppa inn i kl�rne og begynte � m�ke vekk sn� fra terassen. Stor stas � endelig bli kvitt sn�en, dagene gikk og etterhvert var all sn� bortevekk fra terassen. Nettene var og er fortsatt kj�lige men solen varmer bra… og i forig�rs hadde vi 18 grader og f�nvind s� det tina mye. De siste to dagene har jeg f�tt unna is og sn� fra plena, jeg har spadd det borti hekken og mot vintert�rre tr�r som koser seg n�r de f�r litt vann. Jeg tok opp valpeg�rden istad, 4,5 m�neder etter Sam’s d�d… trist men.. valpeg�rden har v�rt fastfrosset men heldigvis l�sna den istad. Godt � f� den opp og vekk for den har jo v�rt en p�minnelse p� b�de Sam og Bernhard’s d�d… Ruben satt og s� p� meg da jeg tok opp valpeg�rden. Veel… jeg har raka litt over halve plena, der det var mest hundeklanker som har v�rt nedfrosset… med andre ord.. FERSKVARE… hahahahahaa Ellers s� raser det masse i fjellene, det h�res jo ut som fjellene skal ramle ned.. men det er jo slik hver v�r. I g�r h�rtes det ut som det gikk et veeeldig ras men det var bare naboen som starta opp Harleyen sin.. hehehehe….

Jeg har sett bisettelsen av Wenche Foss p� Nrk1 i dag, en vakker og minneverdig begivenhet. Ellers s� har jeg funnet en nyyydelig Sheltie-valp p� www.finn.no men ved n�rmere ettertanke vil jeg heller vente til jeg f�r Sam’s bror eller s�ster i h�st. Jeg tror neppe det ville v�rt bra for Ruben � f� valp i huset n� og enda en i h�st… Neh… jeg venter tror det er det beste. Magef�lelsen sier det… MEN….valpen som er til salgs er heeelt nydelig og s���� perfekt. Han er sobel og har jevn bred krage og hvit haletipp.. den er nydelig men… jeg synes ikke det er riktig � anskaffe ny valp enn�. Bernhard d�de den 28. desember og han er enn� ikke gravlagt, jorda var frosset da han d�de s� valget var enten � f� han kremert eller putte han i en fryser for s� � gravlegge han n�r telen gikk. Vi valgte det siste da kremering var uaktuelt. Lille Bernhard skal f� sitt hvilested ved siden av lille Sam og Star… Det har blitt en slags liten privat hundekirkeg�rd under p�retreet hjemme hos Magnus. Jeg synes det er tryggere � gravlegge hundene mine der enn � la den f� gravsted i hagen.. tenk om s� skulle skje at jeg ville flytte herfra…??? Nei aldri i verden.. jeg ville f�tt hetta med tanke p� at noen skulle ha begynt � grave p� mine voffsers gravsted.

H�per v�ret blir bra framover slik at jeg f�r hagen i orden, gleder meg til � lage et pent blomsterbed hvor jeg skal ha urter, ringblomster og en del vintergr�nt. Jeg har lyst p� litt forandring med terassen.. har lyst p� litt st�rre platting.. men vi f�r se.
Jeg gleder meg til jeg kan nyte lange dager p� terassen, bare sitte ute � kose seg, grille… spise middag ute. Sole meg og selvsagt kose masse med verdens beste Ruben <3

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar

Livet går videre

Det sies at livet g�r videre…det gj�r jo det. Det sies ogs� at sorg gj�r oss sterke.. men jeg vet ikke helt om det stemmer, men jeg vet hvor viktig det er � ikke dyrke sorgen. F�rst d�de valpen min, han ble bare tre m�neder.. fem uker etter Sam’s d�d d�de Bernhard. Sam betydde veldig veldig mye og jeg ble utrolig glad i han selv om jeg bare fikk beholde han en m�ned.. men da Bernhard d�de f�ltes det som jeg mista en del av meg selv. Bernhard var trofast ved min side i s� mange �r, faktsk i 13,5 �r og det er lang tid. Han ble 14 �r og 4 m�neder og det er helt utrolig siden han slet med bl.a epilepsi som var temmelig hard av og til.. men likevel hang han med… Navnet Bernhard betyr «sterk som en bj�rn» og jeg kan med stolthet si at han levde opp til navnet sitt. N� er det seks uker siden lille Bernhard d�de og jaaa…. jeg har levd i evig angst for at Ruben skal d� fra meg… Psoriasisen min har v�rt ille, hud og h�r er minst like ille og jeg f�ler meg helt p� felgen! Jada jeg vet… livet g�r videre. Jeg vet det, jeg gj�r s� godt jeg kan men innimellom har jeg bare lyst til � gjemme meg langt innunder dynene for s� � aldri komme frem igjen………men .. jeg har s�nnen min og jeg har hunden v�r.. og til h�sten f�r vi ny valp. Vi f�r en «ny» sheltie slik som Sam.. det blir deilig og p� en m�te f� han tilbake…. men savnet etter Bernhard river meg snart i filler. Ruben er alt vi har n�, jeg har brukt disse ukene p� � fokusere p� hans vel og ve, det er han som er viktigst n�. Desverre har jeg glemt meg selv.. men det er ikke lett � tenke p� seg selv men jeg skal pr�ve. Jeg f�r ikke sove om nettene s� jeg ligger v�ken til over kl. 5 hver morgen, som oftest sovner jeg ikke ordentlig f�r ved 7.30-tiden n�r snekkerene til naboen dukker opp. Merkelig nok.. de br�ker som bare f.. men det gj�r ikkeno. La dem hamre, sage, grave.. starte opp kompressor, heisekran.. ta av taket, grave under sengen min men tar de dyna mi blir det br�k…..

*Til min lille Bern*
Jeg savner deg.. mer enn du aner.
Du var en spesiell hund, det finnes ikke maken.
Da du d�de mista jeg en del av meg selv…
Vi er mange som savner deg, lille vennen.
Jeg tenker p� all den gleden du ga.. og..
alle de gangene jeg var sinna p� deg for alt du �dela..
hehe… du elsket � gnage neglefilene mine i filler..
Slike ting er bare komiske � tenke p� n�.. minner….
Alle gangene du satt p� gulvet og tigde med stil.. hihi
du satt og skalv med labben oppe.. hehehee.. tok du nei for et svar..?
Nope… men samme hvor mye ugangn du gjorde var du like s�t.
Du var s� nydelig og jada.. du sjarmerte alle du m�tte.
Lille s�te hvite engel med kr�ller, jeg elsker deg n� og forever..
TAKK lille du, vi m�tes igjen og da skal vi ta igjen det fors�mte, du og jeg.
I mellomtiden lover jeg at jeg skal ta ekstra godt vare p� Ruben.
Takk for alle gode �r, takk for at jeg fikk v�re mammaen din <3
Det vil komme nye hunder inn i livet mitt men.. du var min f�rste hund og det gj�r deg enda mer spesiell.. *smiler n�r jeg tenker p� deg*

Skrevet i Ukategorisert | Merket med | Legg igjen en kommentar